Mødrehjemmet Rachel Grepp Heimen: Fra mødrehjem til familiesenter

- et tilbakeblikk på mødrehjemmet Rachel Grepp Heimens historie basert på Marit Stensengs hovedoppgave

prestekrage

«Situasjonen for ugifte mødre i begynnelsen av 1960-årene var vanskelig. Den vanlige samfunnsholdningen til barn født utenfor ekteskap var fordømmende. Mange ugifte mødre møtte også en slik moralsk fordømming hos sine egne (familie og venner), så de ble stående uten noen støtte i en vanskelig situasjon.»

Slik innleder Marit Stenseng sin hovedoppgave om Rachel Grepp Heimen. Hun skriver videre at mødrene sto i en håpløs økonomisk situasjon, og at det var uhyre vanskelig å skaffe bolig. I Oslo var det bare to «mødrehjem»: Sebbelows Stiftelse og Gry (Frelsesarmeens mødrehjem).

Sebbelows Stiftelse hadde på denne tiden plass til 21 mødre med barn. Gry hadde plass til 17 mødre med barn. Det fantes også mødrehjem tre andre steder i landet: Tønsberg kommunes hjem (to mødre), Bergen kommunes hjem (seks plasser) og Trondheim kommunes hjem (3 plasser).

Hvert år ble i Norge det født over 2000 barn utenfor ekteskap. Det sier seg derfor selv at de 49 plassene som fantes på mødrehjem, var altfor få. Oppholdet på disse hjemmene skulle være av kortvarig karakter. Det vanlige var at oppholdet varte til barnet ble adoptert bort noen få dager etter fødselen.

På arbeiderkvinnenes tillitskvinnekonferanse 13.-14. februar 1960 ble det nedsatt en komité som skulle arbeide med å få bygget et mødrehjem i Oslo. Det ble også innsamlet 500 kroner (!) til mødrehjemmet.

Det var på arbeiderkvinnenes landskvinnekonferanse i april 1961 at det ble vedtatt å bygge et mødrehjem. Arbeiderkvinnene ønsket å være en veiviser for noe de anså å være en samfunnssak. En storstilt innsamlingsaksjon ble startet, særlig av lokale kvinnelag i Arbeiderpartiet.

Mødrehjemmet skulle få sitt navn etter Rachel Grepp (1879-1962). Hun hadde vært en foregangskvinne i Arbeiderbevegelsens kvinneorganisasjon i mer enn 25 år.

22. mai 1965 ble grunnstenen for Rachel Grepp Heimen lagt. Oslo kommune hadde stilt en tomt til disposisjon.

22. november 1967 ble Rachel Grepp Heimen offisielt åpnet. Ved åpningen var det 24 hybelleiligheter og 3 hybler.

I vedtektene for Stiftelsen Rachel Grepp Heimen 9.5.1967 het det:

”Stiftelsen vil arbeide for opprettelse og drift av mødrehjemmet i Oslo for ugifte mødre fra Oslo og andre steder i landet. Formålet med mødrehjemmet er å gi opphold før og etter fødselen og samtidig hjelpe klientene til å kunne fortsette i arbeid eller med utdannelse, eller hjelpe dem til å skaffe seg passende arbeid og bolig for seg og barnet hvis det er behov for det.”

Mødrene som fikk plass på mødrehjemmet var i arbeid eller holdt på med utdannelse. I utgangspunktet fikk man plass for ett år, men man kunne søke om forlengelse.

De første seks årene fikk hver femte kvinne som søkte, plass ved Rachel Grepp Heimen. Kvinner som ikke hadde foreldre eller annen familie til å hjelpe seg, ble prioritert.